Bokmålsordboka
rådføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rådføre | rådfører | rådførte | har rådført | rådfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rådført + substantiv | rådført + substantiv | den/det rådførte + substantiv | rådførte + substantiv | rådførende |
Betydning og bruk
be om råd
Faste uttrykk
- rådføre seg medspørre til råds