Bokmålsordboka
røykplage, røkplage
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en røkplage | røkplagen | røkplager | røkplagene |
| en røykplage | røykplagen | røykplager | røykplagene | |
| hunkjønn | ei/en røkplage | røkplaga | røkplager | røkplagene |
| ei/en røykplage | røykplaga | røykplager | røykplagene | |
Betydning og bruk
plage som skyldes røyk (fra industri eller tobakksrøyking)