Bokmålsordboka
røkelse, røykelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkelse | røkelsen | røkelser | røkelsene |
| en røykelse | røykelsen | røykelser | røykelsene |
Opphav
norrønt reykelsi; fra gammelengelskBetydning og bruk
stoff (for eksempel balsam eller myrra) som ved oppvarming sender ut god lukt