Bokmålsordboka
røkelse, røykelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkelse | røkelsen | røkelser | røkelsene |
| en røykelse | røykelsen | røykelser | røykelsene |
Opphav
norrønt reykelsi; fra gammelengelskBetydning og bruk
blanding av stoffer fra planter (for eksempel balsam (1)) som ved oppvarming sender ut god lukt
Eksempel
- i kirkerommet var det en svak duft av røkelse