Bokmålsordboka
røfte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et røfte | røftet | røfter | røftarøftene |
Opphav
norrønt ripti ‘duk, klede’; beslektet med rive (2Betydning og bruk
- bredde (1, 2) av noe;del av klesplagg
- bestemt, avmålt stykke, felt
Eksempel
- ta sitt røfte av åkeren