Bokmålsordboka
-rygget, -rygga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -rygga | -rygga | -rygga | -rygga |
| -rygget | -rygget | -ryggede | -ryggede |
| -ryggete | -ryggete | ||
Betydning og bruk
med slik rygg som forleddet angir;
i ord som bredrygget, lutrygget og svairygget