Bokmålsordboka
ruve 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ruve | ruven | ruver | ruvene |
| hunkjønn | ei/en ruve | ruva | ||
Opphav
norrønt rúfaBetydning og bruk
haug, stabel
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ruve | ruven | ruver | ruvene |
| hunkjønn | ei/en ruve | ruva | ||