Bokmålsordboka
rutete, rutet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rutet | rutet | rutete | rutete |
| rutete | rutete | ||
Betydning og bruk
som er inndelt i ruter;
jamfør rute (1, 1)
Eksempel
- et rutete mønster, stoff
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rutet | rutet | rutete | rutete |
| rutete | rutete | ||