Bokmålsordboka
rutete, rutet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rutet | rutet | rutete | rutete |
| rutete | rutete | ||
Betydning og bruk
som er inndelt i ruter (1;
som har mønster av ruter
Eksempel
- rutete gardiner;
- et rutete stoff
- som etterledd i ord som
- rødrutete
- skotskrutete