Bokmålsordboka
rushe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rushe | rusher | rusha | har rusha | rush! |
rushet | har rushet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rusha + substantiv | rusha + substantiv | den/det rusha + substantiv | rusha + substantiv | rushende |
rushet + substantiv | rushet + substantiv | den/det rushede + substantiv | rushede + substantiv | |
den/det rushete + substantiv | rushete + substantiv |
Uttale
røsˋjeOpphav
av rushBetydning og bruk
skynde på, sette fart i;
storme framover
Eksempel
- de rushet gjennom vedtaket;
- rushe av gårde