Bokmålsordboka
runn, runne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en runn | runnen | runner | runnene |
| en runne | |||
Opphav
norrønt runnr; beslektet med renne (2Betydning og bruk
busk, kratt, treklynge
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en runn | runnen | runner | runnene |
| en runne | |||