Bokmålsordboka
rudkall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rudkall | rudkallen | rudkaller | rudkallene |
Opphav
av norrønt ruð ‘rydning’Betydning og bruk
første rydningsmann på en gård;
haugbonde (1) (i sagn)