Bokmålsordboka
befatning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en befatning | befatningen | befatninger | befatningene |
| hunkjønn | ei/en befatning | befatninga | ||
Uttale
befatˊningOpphav
av befatteBetydning og bruk
Eksempel
- jeg vil ikke ha noen befatning med henne;
- bli avhørt om sin befatning med saken