Bokmålsordboka
befare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befare | befarer | befarte | har befart | befar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befart + substantiv | befart + substantiv | den/det befarte + substantiv | befarte + substantiv | befarende |
Uttale
befaˊreOpphav
fra tyskBetydning og bruk
gå eller reise gjennom (et sted) for å undersøke eller inspisere
Eksempel
- befare et nytt boligområde;
- befare skipsvraket;
- befare kysten med helikopter