Bokmålsordboka
ringvei, ringveg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ringveg | ringvegen | ringveger | ringvegene |
en ringvei | ringveien | ringveier | ringveiene |
Betydning og bruk
vei som leder trafikk utenom en by eller et bysentrum