Bokmålsordboka
ringvei, ringveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringveg | ringvegen | ringveger | ringvegene |
| en ringvei | ringveien | ringveier | ringveiene |
Betydning og bruk
vei som leder trafikk utenom en by eller et bysentrum