Bokmålsordboka
ringeklokke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ringeklokke | ringeklokken | ringeklokker | ringeklokkene |
| hunkjønn | ei/en ringeklokke | ringeklokka | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ringeklokke | ringeklokken | ringeklokker | ringeklokkene |
| hunkjønn | ei/en ringeklokke | ringeklokka | ||