Bokmålsordboka
ringe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ringe | ringen | ringer | ringene |
hunkjønn | ei/en ringe | ringa |
Opphav
norrønt hringjaBetydning og bruk
stort trekar
- som etterledd i ord som
- melkeringe