Bokmålsordboka
ribbung
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ribbung | ribbungen | ribbunger | ribbungene |
Opphav
norrønt ribbungr, egentlig ‘røver’Betydning og bruk
medlem av opprørsflokk på Østlandet 1219–1227