Bokmålsordboka
rettferd
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rettferd | rettferden | rettferder | rettferdene |
hunkjønn | ei/en rettferd | rettferda |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rettferd | rettferden | rettferder | rettferdene |
hunkjønn | ei/en rettferd | rettferda |