Bokmålsordboka
bedervet, bederva
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bederva | bederva | bederva | bederva |
| bedervet | bedervet | bedervede | bedervede |
| bedervete | bedervete | ||
Uttale
bedærˊvetOpphav
fra lavtysk, eller nederlandsk; av foreldet bederveBetydning og bruk
om matvare: ødelagt, skjemt
Eksempel
- bedervet mat;
- kjøttet er bedervet