Bokmålsordboka
residivere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å residivere | residiverer | residiverte | har residivert | residiver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
residivert + substantiv | residivert + substantiv | den/det residiverte + substantiv | residiverte + substantiv | residiverende |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
om sykdom: komme tilbake