Bokmålsordboka
renhet, reinhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reinhet | reinheten | reinheter | reinhetene |
| en renhet | renheten | renheter | renhetene | |
| hunkjønn | ei/en reinhet | reinheta | reinheter | reinhetene |
| ei/en renhet | renheta | renheter | renhetene | |
Betydning og bruk
det å være ren
Eksempel
- vannets renhet;
- gullets renhet;
- renhet før ekteskapet;
- sjelelig renhet