Bokmålsordboka
bebrillet, bebrilla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bebrilla | bebrilla | bebrilla | bebrilla |
| bebrillet | bebrillet | bebrillede | bebrillede |
| bebrillete | bebrillete | ||
Uttale
bebrilˊletBetydning og bruk
spøkefullt: som går med briller
Eksempel
- bebrillede akademikere