Bokmålsordboka
rektifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rektifisere | rektifiserer | rektifiserte | har rektifisert | rektifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rektifisert + substantiv | rektifisert + substantiv | den/det rektifiserte + substantiv | rektifiserte + substantiv | rektifiserende |
Opphav
fra latin ‘gjøre rett’Betydning og bruk
- beregne lengden av en kurve
- rense væske særlig ved å destillere den på nytt