Bokmålsordboka
rekord
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rekord | rekorden | rekorder | rekordene |
Opphav
fra engelsk; av latin recordari ‘minnes, huske’Betydning og bruk
resultat som overgår det som tidligere er prestert innen et område, særlig en idrettsgren
Eksempel
- slå en rekord;
- den norske rekorden i spydkast;
- sette ny rekord på 500 m;
- sette personlig rekord
- som etterledd i ord som
- bakkerekord
- bunnrekord
- norgesrekord
- verdensrekord
Faste uttrykk
- slå alle rekorderovergå alt som tidligere har hendt eller er blitt observert (i en gitt sammenheng)
- salget slo alle rekorder