Bokmålsordboka
reive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reive | reiver | reiva | har reiva | reiv! |
| reivde | har reivd | |||
| reivet | har reivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reiva + substantiv | reiva + substantiv | den/det reiva + substantiv | reiva + substantiv | reivende |
| reivd + substantiv | reivd + substantiv | den/det reivde + substantiv | reivde + substantiv | |
| reivet + substantiv | reivet + substantiv | den/det reivede + substantiv | reivede + substantiv | |
| den/det reivete + substantiv | reivete + substantiv | |||
Betydning og bruk
svøpe, legge i reiver
Eksempel
- reive en unge