Bokmålsordboka
reingrav
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reingrav | reingraven | reingraver | reingravene |
| hunkjønn | ei/en reingrav | reingrava | ||
Betydning og bruk
om eldre forhold: grav (1, 3) til å fange villrein i