Bokmålsordboka
reike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reike | reiker | reika | har reika | reik! |
| reiket | har reiket | |||
| reikte | har reikt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reika + substantiv | reika + substantiv | den/det reika + substantiv | reika + substantiv | reikende |
| reiket + substantiv | reiket + substantiv | den/det reikede + substantiv | reikede + substantiv | |
| den/det reikete + substantiv | reikete + substantiv | |||
| reikt + substantiv | reikt + substantiv | den/det reikte + substantiv | reikte + substantiv | |
Opphav
norrønt reikaBetydning og bruk
Eksempel
- reike omkring