Bokmålsordboka
reik
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reik | reiken | reiker | reikene |
| hunkjønn | ei/en reik | reika | ||
Opphav
norrønt reikBetydning og bruk
- stripe, linje;
- skill i håret
Eksempel
- lage en reik i håret