Bokmålsordboka
reformisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en reformisme | reformismen | reformismer | reformismene |
Betydning og bruk
politisk retning (særlig innenfor arbeiderbevegelsen) som vil forbedre de sosiale forhold ved reformer og ikke ved revolusjon