Bokmålsordboka
reformere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reformere | reformerer | reformerte | har reformert | reformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reformert + substantiv | reformert + substantiv | den/det reformerte + substantiv | reformerte + substantiv | reformerende |
Opphav
fra latin ‘forme på ny’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- den reformerte kirkede protestantiske trossamfunn som ble grunnlagt av Zwingli og Calvin