Bokmålsordboka
reduplikasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reduplikasjon | reduplikasjonen | reduplikasjoner | reduplikasjonene |
Opphav
fra latin; se reduplisereBetydning og bruk
i språkvitenskap: gjentakelse av (en del av) en stavelse