Bokmålsordboka
rebellere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rebellere | rebellerer | rebellerte | har rebellert | rebeller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rebellert + substantiv | rebellert + substantiv | den/det rebellerte + substantiv | rebellerte + substantiv | rebellerende |
Betydning og bruk
gjøre opprør;
være opprørsk