Bokmålsordboka
rauke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rauke | rauker | rauka | har rauka | rauk! |
| rauket | har rauket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rauka + substantiv | rauka + substantiv | den/det rauka + substantiv | rauka + substantiv | raukende |
| rauket + substantiv | rauket + substantiv | den/det raukede + substantiv | raukede + substantiv | |
| den/det raukete + substantiv | raukete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette kornband i rauk, legge i stabel