Bokmålsordboka
rakle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rakle | raklen | rakler | raklene |
Opphav
trolig av rakle (3Betydning og bruk
aksformet, hengende blomsterstand med enkelt bygde, enkjønnede blomster
Eksempel
- pil og bjørk har rakler