Bokmålsordboka
rakke 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rakke | rakken | rakker | rakkene |
Opphav
norrønt rakkiBetydning og bruk
(hann)dyr i hundefamilien
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rakke | rakken | rakker | rakkene |