Bokmålsordboka
racket, rekkert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en racket | racketen | racketer | racketene |
| en rekkert | rekkerten | rekkerter | rekkertene |
Opphav
engelsk, gjennom fransk og, spansk; opphavlig arabisk ‘håndflate’Betydning og bruk
redskap til å slå med i tennis, badminton og lignende ballspill