Bokmålsordboka
påtenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påtenne | påtenner | påtente | har påtent | påtenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påtent + substantiv | påtent + substantiv | den/det påtente + substantiv | påtente + substantiv | påtennende |
Betydning og bruk
- mest i passiv og perfektum partisipp:
Eksempel
- huset ble påtent;
- være påtent
- også: påvirket av narkotika