Bokmålsordboka
påta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påta | påtar | påtok | har påtatt | påta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påtatt + substantiv | påtatt + substantiv | den/det påtatte + substantiv | påtatte + substantiv | påtakende |
Betydning og bruk
- ta på (seg)
Eksempel
- påta seg å betale gjelden for en;
- påta seg et tillitsverv
- i perfektum partisipp:
Eksempel
- folkeligheten hans virker litt påtatt – uekte, falsk