Bokmålsordboka
påstigning, påstiging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påstiging | påstigingen | påstiginger | påstigingene |
| en påstigning | påstigningen | påstigninger | påstigningene | |
| hunkjønn | ei/en påstiging | påstiginga | påstiginger | påstigingene |
| ei/en påstigning | påstigninga | påstigninger | påstigningene | |
Betydning og bruk
det å stige på for eksempel buss, tog
Eksempel
- vær rask ved påstigning!