Bokmålsordboka
påregne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påregne | påregner | påregna | har påregna | påregn! |
| påregnet | har påregnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påregna + substantiv | påregna + substantiv | den/det påregna + substantiv | påregna + substantiv | påregnende |
| påregnet + substantiv | påregnet + substantiv | den/det påregnede + substantiv | påregnede + substantiv | |
| den/det påregnete + substantiv | påregnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre regning med, forutsette
Eksempel
- fri bil i stillingen kan påregnes