Bokmålsordboka
påligge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påligge | påligger | pålå | har påligget | påligg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påliggen + substantivpåligget + substantiv | påligget + substantiv | den/det påligne + substantiv | påligne + substantiv | påliggende |
Betydning og bruk
være noens ansvar eller plikt
Eksempel
- det påligger det offentlige å holde bygningen ved like