Bokmålsordboka
påkjørsel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påkjørsel | påkjørselen | påkjørsler | påkjørslene |
| hunkjønn | ei/en påkjørsel | påkjørsla | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- bli skadet i en påkjørsel