Bokmålsordboka
påkjære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påkjære | påkjærer | påkjærte | har påkjært | påkjær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påkjært + substantiv | påkjært + substantiv | den/det påkjærte + substantiv | påkjærte + substantiv | påkjærende |
Opphav
jamfør norrønt ákæraBetydning og bruk
eldre betegnelse for anke (1, 2)