Bokmålsordboka
pågåenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en pågåenhet | pågåenheten | pågåenheter | pågåenhetene |
hunkjønn | ei/en pågåenhet | pågåenheta |
Betydning og bruk
det å være pågående (2)