Bokmålsordboka
pådra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pådra | pådrar | pådropådrog | har pådradd | pådra! |
| har pådratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pådradd + substantiv | pådradd + substantiv | den/det pådradde + substantiv | pådradde + substantiv | pådragende |
| pådratt + substantiv | pådratt + substantiv | den/det pådratte + substantiv | pådratte + substantiv | |
Betydning og bruk
refleksivt: bringe over seg, skaffe seg
Eksempel
- pådra seg stor gjeld;
- pådra seg en lei sykdom;
- pådra seg mye ansvar