Bokmålsordboka
purke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å purke | purker | purka | har purka | purk! |
| purket | har purket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| purka + substantiv | purka + substantiv | den/det purka + substantiv | purka + substantiv | purkende |
| purket + substantiv | purket + substantiv | den/det purkede + substantiv | purkede + substantiv | |
| den/det purkete + substantiv | purkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
sove tungt og hørbart
Eksempel
- ligge og purke og sove