Bokmålsordboka
promenade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en promenade | promenaden | promenader | promenadene |
Opphav
fra fransk; av promenereBetydning og bruk
- (makelig) gåtur uten noe særskilt mål;spasertur, slentretur
- spaservei, spaserplass
- som etterledd i ord som
- bryggepromenade
- elvepromenade
- havnepromenade
- strandpromenade