Bokmålsordboka
proklama
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et proklama | proklamaet | proklamaproklamaer | proklamaene |
Opphav
fra middelalderlatin; beslektet med proklamereBetydning og bruk
kunngjøring til kreditorer eller arvinger om at de må melde kravene sine innen en viss frist;
jamfør preklusiv