Bokmålsordboka
barnløs, barnlaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
barnlaus | barnlaust | barnlause | barnlause |
barnløs | barnløst | barnløse | barnløse |
Opphav
norrønt barnlaussBetydning og bruk
som ikke har barn
Eksempel
- et barnløst ektepar;
- dø barnløs