Bokmålsordboka
presumptiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| presumptiv | presumptivt | presumptive | presumptive |
Opphav
fra fransk; jamfør presumereBetydning og bruk
som en antar;
ventelig, trolig
Eksempel
- de presumptive farene
- brukt som adverb:
- han er den presumptivt beste spilleren på laget