Bokmålsordboka
preskribere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å preskribere | preskriberer | preskriberte | har preskribert | preskriber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| preskribert + substantiv | preskribert + substantiv | den/det preskriberte + substantiv | preskriberte + substantiv | preskriberende |
Opphav
av latin praescribere ‘skrive et forbehold’Betydning og bruk
i jus: erklære for tapt, ugyldig eller foreldet
Eksempel
- preskribere et krav som er anmeldt etter fristen